| LA LUZ PORT HISTORY Historiem om Puerto de La Luz Gran Canaria 1883-2021 |
 |
| |
 |
| |
 |
| |
 |
| |
 |
| |
 |
| |
 |
| Sealine with stopover in La Luz Port back in 1929 |
| OPCSA Container Terminal |
| Fernando de León y Castillo |
| Works for the construction of La Luz Port were inaugurated in February 1883 (God Bless Our work) |
| Two major coaling companies operating in La Luz Port in the XIX century |
| La Luz Port Workers |
| Thomas Miller Swanston (1805-1885) Founder of Miller & Co. |
| Women collecting the cochineal in Gran Canaria |
| Sir Alfred Jones |
| Mr. Domingo J. Navarro, author of "Memories of a Nonagenarian" |
| The Titan Crane was used for Las Palmas Port construction |
| Loading Bananas |
| Bananas Collectors (Gran Canaria) |
| La Luz Port Old Chart |
| Basil Miller (1920-2003) wartime naval intelligence officer and later director of Lambert Brothers (shipping) Ltd, the parent company of Miller & Co before the sale to Boluda. |
| © Copyright 2011-2012 Copyright .com - All Rights Reserved - Legal Warning |
Historien om
Puerto de La Luz
Las Palmas Hamn
Havnen i Las Palmas slik den ser ut i dag. Den regnes som den tredje
viktigste av alle spanske havner
Havnen i Las Palmas
Puerto de La Luz (også kalt havnen i Las Palmas) er en lun havn,
strategisk plassert halvveis mellom Europa og to andre kontinenter
(Afrika og Amerika), beliggende på Gran Canaria, som er en integrert del
av Kanariøyene som ble knyttet til Spania i 1478.
Havnen i Las Palmas er offisielt regnet som den tredje viktigste av alle
spanske havner, naturlig beskyttet av odden La Isleta, som er
forbundet med resten av øya ved det smale, lange eidet Guanateme.
Havnen kan romme de aller største skipene, og gir sikker forankring i all
slags vær.
Sin geografiske beliggenhet i krysset mellom de store handelsveiene til
sjøs, slik som Nord-Atlanteren, har knyttet USA og Canada til Europa og
Afrika har gjort at Puerto de La Luz har blitt en av de travleste havner
innen internasjonal handel og maritim trafikk. Hvis vi tar i betraktning
dampskipenes begrensede seilekapasitet tilbake i det 18 århundre, og
begynnelsen av de 19 århundre, samt de lett tilgjengelige kullforsynings
stasjonene beleilig plassert i midten av de viktigste handelsveiene.
Disse fyllestasjonene ble bygget i den hensikt å gi påfyll av kull til skip,
og dermed gi dem muligheten til å bruke sine lasterom til transport av
varer isteden for å fylle dem opp med store mengder kull for returen.
Puerto de La Luz Las Palmas
Rederiene kunne gradvis redusere sine fraktkostnader ved å fylle sine
lasterom med jordbruksprodukter av høy kvalitet, slik som bananer,
poteter og tomater på deres skip i retur til Europa. Før byggingen av
havnen i Las Palmas, var all kommersiell aktivitet konsentrert rundt San
Telmos gamle dokk, en ganske liten stein kai som da fortsatt var
uferdig. Den gamle dokken hadde blitt bygget langs en grov strekning
av kysten med rådende sterk vind og tung sjø, og dertil høye bølger.
Derfor var plasseringen ikke den mest passende for sikring under
lasting og lossing.
I følge den anerkjente forfatteren Domingo J. Navarro, mannen bak
“Recuerdos de un noventòn” (Minner fra en nittiåring) fra 1895, hevder i
sin bok at opprinnelsen til havnens navn kan spores tilbake til de tider
da et mystisk lys kom til syne hver kveld i Las Palmas;
“For mange år siden brukte det å komme ut et mystisk lys fra borgen
som ligger på toppen av Guanarteme hver eneste kveld. Det kom
nesten på en halv manns høyde, og flyttet seg til det nådde Santa
Catalina slottet. Deretter dro det over kysten og stoppet noen sekunder
på Vår Jomfrus Kirke.
Kort tid etter ville det løpe langs La Isletas smale vegg av sand, og nå
den ytterste delen av revet og forsvinne i havet. Mange menn har forøkt
å komme nærmere dette mystiske lys, men det lot seg aldri gjøre. Dette
lyset ble etterhvert vide kjent og var i alles munn. På den måten ble det
naturlig å ikke bare gi havnen navnet “La Luz” (lyset) men også
jomfruen (Vrigen de La Luz).
I 1883 ble havnen Puerto de La Luz bygget i Las Palmas, der
engelskmennen stod bak det meste av aktivitetene
Byggingen av havnen Puerto de la Luz (1883-1903)
Det britiske firmaet “Swantson and Company” ble tildelt en kontrakt for
bygging av havnen i Las Palmas. Juan de León y Castillo var ansvarlig
for planleggingen, tilsyn og gjennomføring av prosjektet. Han var uten
tvil avgjørende i byggingen av havnen. Juan de León y Castillo var født i
Telde (1834-1912), Gran Canaria, og var en av de mest fremtredende
og berømte personligheter på øya i den andre halvdelen av 18
århundre. I 1850 flyttet han til Madrid for å studere ved
ingeniørhøyskolen i Madrid, men kom tilbake i 1958 for å jobbe under
sjefingeniør Clavijo y Pou. Han dyrket en nær relasjon med “Swantson
and Company” selv om han ikke la skjul på at han ikke delte deres måte
å håndtere økonomi og regnskap på under prosessen med byggingen
av havnen.
Juan de León y Castillos bror, Fernando de León y Castillo (1842-1918)
var også medvirkende i byggingen av havnen La Luz. Han var en av de
mest fremstående spanske politikere og diplomater på den tiden. Hans
innflytelsesrike posisjon som utenriksminister i Madrid, og senere som
spansk ambassadør i Frankrike var en kombinasjon som gjorde ham
mektig i drivkraften bak byggingen av havnen. Bortsett fra å holde sin
diplomatiske stilling i Paris, hans utmerkede egenskaper som anerkjent
forhandler ble kjent av dronning og regent Maria Cristina, som på vegne
av sin sønn, kong Alfonso XIII gav ham den edle tittelen Marques del
Mini (Rio Muni o Rio de Oro i Guinea). Han ble også utnevnt av Kong
Alfonso XIII til Ridder av den Spanske Orden (Toison de Oro).
Britiske kull-leverandørbedrifter hadde en overveiende rolle når det
gjaldt utviklingen og veksten av kull virksomhet i havnen La Luz i Las
Palmas, ikke bare som et resultat av deres forretningsorienterte sinn,
men også fordi de fleste kull leveranser i Atlanterhavsporten
hovedsakelig kom fra de britiske øyer. Kull innhentet fra disse gruvene
var rimelig og av svært god kvalitet, derfor var konkurransen nesten
ikke eksisterende. Den britiske konsulen på Kanariøyene understreker
det i en av sine rapporter tilbake til begynnelsen av nittitallet ved å si
følgende: “Fem store bedrifter operer for tilfellet. Hele virksomheten
med kull håndtering forblir i hendene på britiske selskaper”.
Det eldste av kull selskapene som var etablert på Gran Canaria var
Miller & Co. I 1824 forlot Tomas Miller Fife i Skottland for å slå seg
sammen med sin fetter James Swantson på Kanariøyene. De gikk inn
sammen i virksomheten. Først handlet det om “cochineal og “orchilla”
som begge er fargestoffer fra planter, og barrilla en av råvarene som
brukes i produksjon av såpe. Ekspansjon fulgte og det ble generelle
handelsvarer og jordbruksvarer. Deretter manufaktur, og skonnert skip
ble anskaffet for å utvikle eksport linker med Storbritannia og Kina. Men
varen som brakte overveldende suksess til firmaet l Thomas Miller & Co
var utvilsomt kull. Grunnleggerne forstod at dampskip snart ville erstatte
seilskip, og ved å etablere kull bunkere i Las Palmas, forvandlet de
haven der til en av de travleste shipping havner i verden, der
havgående dampskip stanset for å fylle drivstoff og restock i kull før de
fortsatte sine reiser til alle hjørner av verden.
Det er en fasinerende historie, og enda et evis på initiativ og suksess
som utlendinger har gjort på Kanariøyene. Selskapet som startet med
eksport av orchilla og cochineeal utvidet senere sin virksomhet til en
rekke andre tjenester som skipsagentur, forsikring, megling,
vannforsyning, lasting og lossing og reparasjonsarbeid blant annet.
Disse selskapene kom også til enighet om å fikse en pris for kull levert til
havnene i Atlanterhavets øyer for dermed å unngå urettferdig
konkurranse. Et eksempel på denne typen avtaler var “Atlantic Islands
Depot Arrangement – AIDA”.
Havnen “Puerto de La Luz” som ble kjent over hele verden, ble et
begrenset domene for utenlandsk valuta, spesielt britisk. En stort flagg
var plassert på toppen av La Isleta der det stod; “Welcome to Canary
Islands” på engelsk. Det var så mange britiske flagg blafrende over
bukten, at det til slutt ble forbudt å heise det engelske flagget, med
mindre det spanske flagget ble heist ved siden av.
En annen personlighet som er verdt omtale i forbindelse med havnen, er
Sir Alfred Jones som snart på mulighetene til å utvikle Las Palmas som
kull stasjon, samt et verdifullt depot for å samle bananer fra de
forskjellige øyene, en frukt som hadde blitt meget populær i England.
Som kull stasjon ble Las Palmas en ubetinget suksess. Dessuten ble
etterspørselen på bananer fra England så stor at Kanariøyene nesten
ikke klarte å imøtekomme markedets behov.
Swantson og Millers familiebedrifter var allerede etablert på den tiden
Sir Alfred Lewis Jones skapte “Grand Canary Coaling Company” i Las
Palmas. I 1885 klarte Sir Alfred L Jones fra Elder Dempster Line å
redusere prisene på retur billetten fra Liverpool til Las Palmas fra
mellom 15-20 pund i et forsøk på å sikre et større antall besøkende til
La Palmas. En økning i turismen førte til åpningen av mange
etableringer i ulike sektorer; klesbutikker, barer, foto studioer, og
banker blant annet.
Sir Alfred L Jones var styreformann i Elder Dempster Shipping Co., Ltd,
den britisk-afrikanske Steam navigation Co Ltd, Imperial Diret West
India Mail Service Co. Ltd, The Bank of British Vest-Afrika og Elders &
Fyffes, Ltd. for å nevne noen.
Tilgangen på kull på Kanariøyenes havner økte ustanselig fram til tiden
før første verdenskrig. Egentlig var dette en blomstrende periode for
havnen “Puerto de La Luz”. Dessverre førte krigen til katastrofale
konsekvenser for øya på grunn av at sjøhandelen ble så sterkt redusert.
Kort tid etter at krigen tok slutt, ble kull-forsyningsvirksomheten
gjenopptatt i håp om finne tilbake til det som var. Men ikke bare den
økonomiske nedgangen var årsaken til at så ikke ble tilfelle, verden
hadde begynt å ta i bruk flytende drivstoff.
Fra og med den andre halvdelen av 18. hundretallet begynte Gran
Canaria stadig mer å bli populært i europeiske kretser som en attraktiv
base for rekreasjonsferie, et sted for mennesker som behøver en
pause. Rederiene tok snart fordel av denne utviklingen og utstyrte sine
fartøy med hytter for transport av passasjerer. Disse samme rederiene
ville også bygge hotell, og et av dem var Hotel Santa Catalina (1890) i
Las Palmas. Dette er det eneste hoteller som kan dateres tilbake til en
tidlig begynnelse av turismen som fortsatt er i drift.
Havnen Puerto de La Luz er også kjent som en forfrisknings stasjon for
de skip som går i rutetrafikk forbi. Som en historisk anekdote kan
nevnes at tilbake i august 1492 seilte Christoffer Columbus til
Kanariøyene der han kastet anker. Etter å ha fylt på proviant og gjort
noe reparasjonsarbeid dro Columbus tre fartøyer fra Las Palmas den 6.
September samme år, over Atlanterhavet, på det som skulle vise seg å
bli en ferd på 5 uker på åpent hav før de oppdaget Amerika. I dag kan
du besøke museet “La Casa Colón” i Las Palmas som er en hyllest til
Christopher Columbus. Her finner du mange interessante fakta og
minner knyttet til ham.
Kilde: La Luz Port History
Translation: Bente Storsveen Åkervall
Puerto de La Luz
Las Palmas Hamn
Havnen i Las Palmas slik den ser ut i dag. Den regnes som den tredje
viktigste av alle spanske havner
Havnen i Las Palmas
Puerto de La Luz (også kalt havnen i Las Palmas) er en lun havn,
strategisk plassert halvveis mellom Europa og to andre kontinenter
(Afrika og Amerika), beliggende på Gran Canaria, som er en integrert del
av Kanariøyene som ble knyttet til Spania i 1478.
Havnen i Las Palmas er offisielt regnet som den tredje viktigste av alle
spanske havner, naturlig beskyttet av odden La Isleta, som er
forbundet med resten av øya ved det smale, lange eidet Guanateme.
Havnen kan romme de aller største skipene, og gir sikker forankring i all
slags vær.
Sin geografiske beliggenhet i krysset mellom de store handelsveiene til
sjøs, slik som Nord-Atlanteren, har knyttet USA og Canada til Europa og
Afrika har gjort at Puerto de La Luz har blitt en av de travleste havner
innen internasjonal handel og maritim trafikk. Hvis vi tar i betraktning
dampskipenes begrensede seilekapasitet tilbake i det 18 århundre, og
begynnelsen av de 19 århundre, samt de lett tilgjengelige kullforsynings
stasjonene beleilig plassert i midten av de viktigste handelsveiene.
Disse fyllestasjonene ble bygget i den hensikt å gi påfyll av kull til skip,
og dermed gi dem muligheten til å bruke sine lasterom til transport av
varer isteden for å fylle dem opp med store mengder kull for returen.
Puerto de La Luz Las Palmas
Rederiene kunne gradvis redusere sine fraktkostnader ved å fylle sine
lasterom med jordbruksprodukter av høy kvalitet, slik som bananer,
poteter og tomater på deres skip i retur til Europa. Før byggingen av
havnen i Las Palmas, var all kommersiell aktivitet konsentrert rundt San
Telmos gamle dokk, en ganske liten stein kai som da fortsatt var
uferdig. Den gamle dokken hadde blitt bygget langs en grov strekning
av kysten med rådende sterk vind og tung sjø, og dertil høye bølger.
Derfor var plasseringen ikke den mest passende for sikring under
lasting og lossing.
I følge den anerkjente forfatteren Domingo J. Navarro, mannen bak
“Recuerdos de un noventòn” (Minner fra en nittiåring) fra 1895, hevder i
sin bok at opprinnelsen til havnens navn kan spores tilbake til de tider
da et mystisk lys kom til syne hver kveld i Las Palmas;
“For mange år siden brukte det å komme ut et mystisk lys fra borgen
som ligger på toppen av Guanarteme hver eneste kveld. Det kom
nesten på en halv manns høyde, og flyttet seg til det nådde Santa
Catalina slottet. Deretter dro det over kysten og stoppet noen sekunder
på Vår Jomfrus Kirke.
Kort tid etter ville det løpe langs La Isletas smale vegg av sand, og nå
den ytterste delen av revet og forsvinne i havet. Mange menn har forøkt
å komme nærmere dette mystiske lys, men det lot seg aldri gjøre. Dette
lyset ble etterhvert vide kjent og var i alles munn. På den måten ble det
naturlig å ikke bare gi havnen navnet “La Luz” (lyset) men også
jomfruen (Vrigen de La Luz).
I 1883 ble havnen Puerto de La Luz bygget i Las Palmas, der
engelskmennen stod bak det meste av aktivitetene
Byggingen av havnen Puerto de la Luz (1883-1903)
Det britiske firmaet “Swantson and Company” ble tildelt en kontrakt for
bygging av havnen i Las Palmas. Juan de León y Castillo var ansvarlig
for planleggingen, tilsyn og gjennomføring av prosjektet. Han var uten
tvil avgjørende i byggingen av havnen. Juan de León y Castillo var født i
Telde (1834-1912), Gran Canaria, og var en av de mest fremtredende
og berømte personligheter på øya i den andre halvdelen av 18
århundre. I 1850 flyttet han til Madrid for å studere ved
ingeniørhøyskolen i Madrid, men kom tilbake i 1958 for å jobbe under
sjefingeniør Clavijo y Pou. Han dyrket en nær relasjon med “Swantson
and Company” selv om han ikke la skjul på at han ikke delte deres måte
å håndtere økonomi og regnskap på under prosessen med byggingen
av havnen.
Juan de León y Castillos bror, Fernando de León y Castillo (1842-1918)
var også medvirkende i byggingen av havnen La Luz. Han var en av de
mest fremstående spanske politikere og diplomater på den tiden. Hans
innflytelsesrike posisjon som utenriksminister i Madrid, og senere som
spansk ambassadør i Frankrike var en kombinasjon som gjorde ham
mektig i drivkraften bak byggingen av havnen. Bortsett fra å holde sin
diplomatiske stilling i Paris, hans utmerkede egenskaper som anerkjent
forhandler ble kjent av dronning og regent Maria Cristina, som på vegne
av sin sønn, kong Alfonso XIII gav ham den edle tittelen Marques del
Mini (Rio Muni o Rio de Oro i Guinea). Han ble også utnevnt av Kong
Alfonso XIII til Ridder av den Spanske Orden (Toison de Oro).
Britiske kull-leverandørbedrifter hadde en overveiende rolle når det
gjaldt utviklingen og veksten av kull virksomhet i havnen La Luz i Las
Palmas, ikke bare som et resultat av deres forretningsorienterte sinn,
men også fordi de fleste kull leveranser i Atlanterhavsporten
hovedsakelig kom fra de britiske øyer. Kull innhentet fra disse gruvene
var rimelig og av svært god kvalitet, derfor var konkurransen nesten
ikke eksisterende. Den britiske konsulen på Kanariøyene understreker
det i en av sine rapporter tilbake til begynnelsen av nittitallet ved å si
følgende: “Fem store bedrifter operer for tilfellet. Hele virksomheten
med kull håndtering forblir i hendene på britiske selskaper”.
Det eldste av kull selskapene som var etablert på Gran Canaria var
Miller & Co. I 1824 forlot Tomas Miller Fife i Skottland for å slå seg
sammen med sin fetter James Swantson på Kanariøyene. De gikk inn
sammen i virksomheten. Først handlet det om “cochineal og “orchilla”
som begge er fargestoffer fra planter, og barrilla en av råvarene som
brukes i produksjon av såpe. Ekspansjon fulgte og det ble generelle
handelsvarer og jordbruksvarer. Deretter manufaktur, og skonnert skip
ble anskaffet for å utvikle eksport linker med Storbritannia og Kina. Men
varen som brakte overveldende suksess til firmaet l Thomas Miller & Co
var utvilsomt kull. Grunnleggerne forstod at dampskip snart ville erstatte
seilskip, og ved å etablere kull bunkere i Las Palmas, forvandlet de
haven der til en av de travleste shipping havner i verden, der
havgående dampskip stanset for å fylle drivstoff og restock i kull før de
fortsatte sine reiser til alle hjørner av verden.
Det er en fasinerende historie, og enda et evis på initiativ og suksess
som utlendinger har gjort på Kanariøyene. Selskapet som startet med
eksport av orchilla og cochineeal utvidet senere sin virksomhet til en
rekke andre tjenester som skipsagentur, forsikring, megling,
vannforsyning, lasting og lossing og reparasjonsarbeid blant annet.
Disse selskapene kom også til enighet om å fikse en pris for kull levert til
havnene i Atlanterhavets øyer for dermed å unngå urettferdig
konkurranse. Et eksempel på denne typen avtaler var “Atlantic Islands
Depot Arrangement – AIDA”.
Havnen “Puerto de La Luz” som ble kjent over hele verden, ble et
begrenset domene for utenlandsk valuta, spesielt britisk. En stort flagg
var plassert på toppen av La Isleta der det stod; “Welcome to Canary
Islands” på engelsk. Det var så mange britiske flagg blafrende over
bukten, at det til slutt ble forbudt å heise det engelske flagget, med
mindre det spanske flagget ble heist ved siden av.
En annen personlighet som er verdt omtale i forbindelse med havnen, er
Sir Alfred Jones som snart på mulighetene til å utvikle Las Palmas som
kull stasjon, samt et verdifullt depot for å samle bananer fra de
forskjellige øyene, en frukt som hadde blitt meget populær i England.
Som kull stasjon ble Las Palmas en ubetinget suksess. Dessuten ble
etterspørselen på bananer fra England så stor at Kanariøyene nesten
ikke klarte å imøtekomme markedets behov.
Swantson og Millers familiebedrifter var allerede etablert på den tiden
Sir Alfred Lewis Jones skapte “Grand Canary Coaling Company” i Las
Palmas. I 1885 klarte Sir Alfred L Jones fra Elder Dempster Line å
redusere prisene på retur billetten fra Liverpool til Las Palmas fra
mellom 15-20 pund i et forsøk på å sikre et større antall besøkende til
La Palmas. En økning i turismen førte til åpningen av mange
etableringer i ulike sektorer; klesbutikker, barer, foto studioer, og
banker blant annet.
Sir Alfred L Jones var styreformann i Elder Dempster Shipping Co., Ltd,
den britisk-afrikanske Steam navigation Co Ltd, Imperial Diret West
India Mail Service Co. Ltd, The Bank of British Vest-Afrika og Elders &
Fyffes, Ltd. for å nevne noen.
Tilgangen på kull på Kanariøyenes havner økte ustanselig fram til tiden
før første verdenskrig. Egentlig var dette en blomstrende periode for
havnen “Puerto de La Luz”. Dessverre førte krigen til katastrofale
konsekvenser for øya på grunn av at sjøhandelen ble så sterkt redusert.
Kort tid etter at krigen tok slutt, ble kull-forsyningsvirksomheten
gjenopptatt i håp om finne tilbake til det som var. Men ikke bare den
økonomiske nedgangen var årsaken til at så ikke ble tilfelle, verden
hadde begynt å ta i bruk flytende drivstoff.
Fra og med den andre halvdelen av 18. hundretallet begynte Gran
Canaria stadig mer å bli populært i europeiske kretser som en attraktiv
base for rekreasjonsferie, et sted for mennesker som behøver en
pause. Rederiene tok snart fordel av denne utviklingen og utstyrte sine
fartøy med hytter for transport av passasjerer. Disse samme rederiene
ville også bygge hotell, og et av dem var Hotel Santa Catalina (1890) i
Las Palmas. Dette er det eneste hoteller som kan dateres tilbake til en
tidlig begynnelse av turismen som fortsatt er i drift.
Havnen Puerto de La Luz er også kjent som en forfrisknings stasjon for
de skip som går i rutetrafikk forbi. Som en historisk anekdote kan
nevnes at tilbake i august 1492 seilte Christoffer Columbus til
Kanariøyene der han kastet anker. Etter å ha fylt på proviant og gjort
noe reparasjonsarbeid dro Columbus tre fartøyer fra Las Palmas den 6.
September samme år, over Atlanterhavet, på det som skulle vise seg å
bli en ferd på 5 uker på åpent hav før de oppdaget Amerika. I dag kan
du besøke museet “La Casa Colón” i Las Palmas som er en hyllest til
Christopher Columbus. Her finner du mange interessante fakta og
minner knyttet til ham.
Kilde: La Luz Port History
Translation: Bente Storsveen Åkervall
